Artikkelen er inspirert av Stein Rokkans «impossibility theorem», som sier at integreringsmekanismene i den enkelte nasjonalstat er så omfattende at betingelsene for en sterk felles europeisk identitet med et institusjonelt politisk tillitsfellesskap ikke er mulig. Artikkelen snur blikket fra forholdet mellom den enkelte nasjonalstat og et overnasjonalt EU til betingelsene for nasjonsbygging på et ...

Denne boken gir et bredt innblikk i de store institusjonelle og politiske endringene som har skjedd i nord med utgangspunkt i Finnmarksloven som ble vedtatt i 2005.1 Denne loven har ført til omfattende ny institusjonsbygging som har endret forholdet mellom aktører og arenaer og som gjør at urfolkspolitikken ikke lenger er noe en bare kan gå utenom. Som urfolk er samene sikret en rolle å spille gjennom ...

Nordkalottfolket (NKF) fikk sitt politiske gjennombrudd i Sametinget ved valget i 2021 med 18,3 prosent av stemmene med 9 av 39 representanter fra 6 av 7 valgkretser. Med populismens forståelse av hvordan «folket», «eliten» og «folkeviljen» forholder seg til hverandre samt teoriretningen historisk institusjonalisme analyserer artikkelen hva som kjennetegner NKF, hvordan dets framvekst kan forklares ...

I løpet av de siste 30 årene har framveksten av Sametinget og andre samiske institusjoner løftet samepolitikken inn i en internasjonal urfolksdiskurs, hvor samiske rettigheter er styrket gjennom norsk støtte til internasjonale konvensjoner. De tydeligste avtrykkene av samepolitikken finnes i Finnmark, der samer utgjør en betydelig andel av befolkningen og Sametinget er lokalisert. Temaet for denne ...

The emergence of the Sámi Parliament has lifted Norwegian Sámi politics into an international discourse on indigenous peoples. The clearest imprints of the new Sámi political space are found in the High North region of Norway, where the Sámi account for a significant proportion of the population. The article shows to what extent and how Sámi agency affects governance structures and business development ...